Giverbrev "Skolegang til barn av tidligere jentesoldater"

Publisert 14.10.2011 av Hans Olav Hellerud


Etter et vellykket pilotprosjekt er vi nå i gang på “ordentlig” med prosjektet “Skolegang til barn av tidligere jentesoldater”. I tillegg til de 26 som var med pilotprosjektet, er nå 124 nye barn identifisert og innlemmet i prosjektet. Totalt støtter altså prosjektet 150 barn dette skoleåret! Disse barna er fordelt på 19 ulike barneskoler. Vårt geografiske fokus er fremdeles Sør Kivu provinsen, og barna i prosjektet bor i Walungu området, i Kalehe og Kabare. Skoleåret i Kongo startet i september, så alle barna er nå godt i gang med skolearbeidet. De fleste har fått sine 2 skoleuniformer, sko, ryggsekk, skrivebøker, penn, blyant og linjal, men vi ligger litt etter skjema for de siste barna som ble innlemmet i prosjektet. Disse barna vil få tildelt skoleutstyr så raskt som mulig.


Takket være mange positive og velvillige mennesker har det vært en fryd å “markedsføre” prosjektet og knytte til seg nok støttespillere. Per dags dato har vi støttespillere som til sammen dekker skolegang til 134 barn, men med 150 barn trenger vi enda noen flere med på laget.


Bilde tatt av mor og barn som ble tatt opp i prosjektet sommeren 2011.

Oppfølging av 150 barn fordelt på 19 ulike skoler er tidkrevende, og selv om reiseavstandene ikke er altfor store, fører kongolesisk veistandard til at dette arbeidet også medfører mange timer på reise. For at oppfølgingsarbeidet skal bli gjort på en tilfredsstillende måte har vi derfor engasjert tre personer i Kongo, en koordinator og to feltassistenter, til å følge opp og rapportere på prosjektet og det enkelte barn. Disse tre arbeider også i et UD-finansiert reintegreringsprogram for tidligere barnesoldater (PREV), og er både erfarne og kompetente til å drifte “Skolegang prosjektet.” Koordinatoren og feltassistentene mottar et månedlig honorar for sin arbeidsinnsats. 


Som del i kvalitetssikringen av prosjektet får vi kopi av barnas karakterutskrifter ved slutten av skoleåret. I det kongolesiske skolesystemet får skolebarn karakterer i hvert fag fra første klasse. For å få gå videre til neste klassetrinn må de ha et resultat på minimum 50% av full poengsum. De som får et dårligere resultat må gå opp igjen samme klassetrinn enda et år. Statistikk fra pilotprosjektet (23 av 26 barn) viser at 18 av barna fikk bedre enn 50%, mens 5 (en jente og fire gutter) fikk mindre enn 50%. Tatt i betraktning situasjonen disse barna kommer fra, er vi for så vidt fornøyd med dette resultatet, men samtidig vil vi jobbe for at alle barna i prosjektet gjør det bra på skolen. Det kommende året vil vi derfor bidra til at elever som vi ser trenger ekstra oppfølging og undervisning får tilbud dette.


Ettersom det er mange nye buddies i dette prosjektet, er det på sin plass å informere dere om selve bakgrunnen for “Skolegang prosjektet”. Som forsker ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) har jeg (prosjektleder) i to år vært del av et forskningsprosjekt med fokus på reintegrering av tidligere barnesoldater i østlige Kongo, et område som har opplevd tiår på tiår med krig og voldelig konflikt. Forskningsfunn i denne studien viser at de barnesoldatene som kommer seg ut av bevæpnede grupper møter mange vanskeligheter når de kommer hjem igjen. Ikke minst de jentene som kommer hjem med barn. Stigmatisering og avvisning er en vanlig velkomst, også i jentenes egne familier. Barna deres, oftest født som resultat av voldtekt og sex-slaveri, møter om mulig en enda mer nådeløs stigmatisering. Det kan synes at jenter og unge kvinner som blir kidnappet og tatt av såkalte “utenlandske” grupper blir særlig utstøtt når de kommer hjem. De blir kalt ”Interahamwe-jenter” og barna deres blir kalt ”Interahamwe-unger” (Interahamwe er det tidligere navnet på Hutu militsen). Mange kongolesere regner ikke disse barna som kongolesere, men som rwandere. De opplever diskriminering pga av en far de aldri har kjent og blir ikke behandlet som andre barn i morens familie. Her er det åpenbare likheter til hvordan det norske samfunnet behandlet “tysker-ungene” etter andre verdenskrig. I tillegg er familiene allerede svært fattige og barna til tidligere jentesoldater blir derfor også sett på som en ekstra økonomisk byrde. De havner lengst nede på prioriteringslisten både når det gjelder kjærlighet, pleie når de er syke, klær, og ikke minst skolegang. Derfor startet Buddies for Africa dette prosjektet, hvor målsetning er å bidra til at barn av tidligere jentesoldater får en bedre nåtid og framtid gjennom å få muligheten til å gå på skole. Målet er ikke at barna skal begynne på skole, men at de skal fullføre, og en slik målsetting krever støttespillere som ønsker å forplikte seg over tid.


Milfrid Tonheim
Prosjektleder